Den 16. september er den internasjonale dagen for beskyttelse av ozonlaget.
En dato som minner oss på at miljøproblemer er menneskeskapte – men også mulige å løse.
Et kort tilbakeblikk: KFK-dramaet
På 1970-tallet oppdaget forskere at klorfluorkarboner (KFK) ødelegger ozonlaget – det svært tynne beskyttelseslaget som verner oss mot farlig UV-stråling. I flere tiår var KFK standard i kjøleskap, spraybokser og skumplast.
Resultatet: Et stadig større «ozonhull» over Antarktis.
Men i motsetning til mange av dagens kriser skjedde noe forbløffende: Verden reagerte. I 1987 ble Montrealprotokollen vedtatt, og den begrenset produksjonen og bruken av KFK kraftig over hele verden. De klassiske sprayboksene som tidligere sto på nesten hvert eneste bad, forsvant eller ble erstattet av KFK-frie varianter. Mange husker fortsatt temaet «ozonhull og hårspray» fra 80- og 90-tallet.
Og se bare: I dag regnes ozonlaget som «på bedringens vei». Et bevis på at internasjonalt samarbeid virker.
Fra KFK til CO₂ – den neste store oppgaven
Mens KFK-kapittelet gir håp, viser temaet CO₂ oss det neste store problemet.
CO₂ ødelegger ikke ozonlaget direkte – men det endrer temperaturforholdene i atmosfæren:
• I troposfæren (nederst, der vi lever) blir det varmere.
• I stratosfæren (øverst, der ozonlaget ligger) blir det kaldere.
Denne avkjølingen forsterker kjemiske prosesser som bruker gjenværende forurensende stoffer, som KFK-rester eller nitrogenoksider, til å bryte ned ozon. Konsekvensen er at ozonlaget leges langsommere – samtidig som klimaet fortsetter å bli varmere på grunn av økende CO₂-nivåer.
CO₂ er dermed ikke «ozonmorderen» KFK var – men det gjør livet vanskeligere for ozonlaget og forsterker samtidig klimakrisen. Og det lumske er at det er usynlig, finnes overalt og inngår i nesten alt – fra energi og transport til klær.
Den som bor i et glasshus, bør plante trær
CO₂ oppstår overalt der fossile energikilder som kull, olje eller gass brennes – i kraftverk, biler, oppvarming og industrien. Motebransjen alene står for rundt 10 % av verdens CO₂-utslipp. Dermed slipper den ut mer enn internasjonal luftfart og all skipsfart til sammen. Et sjokkerende tall for en bransje som ofte bare satser på raske trender og korte livssykluser.
Den såkalte drivhusgassen samler seg i atmosfæren, legger seg som et usynlig teppe rundt jorden og sørger for at varmen ikke lenger slipper ut. Det er nettopp dette vi kaller drivhuseffekten.
Heldigvis finnes det naturlige motspillere: trær, skoger, sjøgressenger og også myrer. De fungerer som klimakraftverk fordi de tar opp CO₂ fra luften og lagrer karbonet i trevirket, røttene eller jorden. Til gjengjeld frigjør de oksygen – det livsviktige stoffet vi puster inn. Ett stort tre kan binde opptil 10 kg CO₂ i året og samtidig produsere oksygen til flere mennesker.
Dermed blir det tydelig: Skogplanting, sunne hav og intakte økosystemer er mer enn vakker natur – de er sentrale allierte i kampen mot klimakrisen.
Det vi gjør – og det som blir igjen
Siden vi ble grunnlagt for 10 år siden, har vi i wijld derfor satset på materialer som sammenlignet med konvensjonell bomull eller polyester sparer enorme mengder CO₂. Grunnen ligger i fiberens opphav: Trefiberen vår fremstilles av raskt fornybart trevirke. Mens bomull dyrkes og bearbeides gjennom vann- og energikrevende prosesser, binder treet allerede CO₂ mens det vokser.
I tillegg bruker vi løsemiddelet NMMO i fiberproduksjonen, og nesten 100 % av det kan brukes på nytt. Dermed oppstår et tilnærmet lukket kretsløp som minimerer utslipp og unngår avfall.
Helt konkret sparer vi rundt 75 % CO₂ i fiberproduksjonen sammenlignet med bomull.
Slik viser vi at klær ikke bare kan være fine, men også ta ansvar.
Akkurat som Montrealprotokollen en gang fikk kontroll på ozonhullet, må vi i dag handle modig når det gjelder CO₂ – som samfunn, som bedrifter og som forbrukere.
En grunn til håp
Ozonlagets dag minner oss på dette: Selv globale miljøproblemer kan løses når vi står sammen. Det som den gang var KFK, er i dag CO₂.
Og hvis vi viser den samme besluttsomheten, kan vi også mestre denne utfordringen.
Frem til da fortsetter vi å bidra til å gjøre motens fotavtrykk mindre – skjorte for skjorte, fiber for fiber.
