Den 16. september er den internasjonale dagen for bevaring av ozonlaget.
En dato som minner oss om dette: Miljøproblemer er menneskeskapte – men de kan også løses.
Et kort tilbakeblikk: FCKW-dramaet
På 1970-tallet oppdaget forskere at fluorklorkarboner (FCKW) ødelegger ozonlaget – det hårfine beskyttelseslaget som beskytter oss mot farlig UV-stråling. I flere tiår var FCKW standard i kjøleskap, spraybokser og skumplast.
Resultatet: Et stadig større «ozonhull» over Antarktis.
Men i motsetning til mange aktuelle kriser skjedde noe bemerkelsesverdig: Verden reagerte. I 1987 ble Montrealprotokollen vedtatt, og den begrenset produksjonen og bruken av FCKW kraftig over hele verden. De klassiske sprayboksene som tidligere sto på nesten alle bad, forsvant eller ble erstattet av FCKW-frie varianter. Mange husker fortsatt temaet «ozonhull-hårspray» fra 80- og 90-tallet.
Og ganske riktig: I dag regnes ozonlaget som «på bedringens vei». Et bevis på at internasjonalt samarbeid virker.
Fra FCKW til CO₂ – den neste store oppgaven
Mens FCKW-kapittelet gir håp, viser CO₂-temaet oss den neste store utfordringen.
CO₂ ødelegger ikke ozonlaget direkte – men det endrer temperaturforholdene i atmosfæren:
• I troposfæren (nederst, der vi lever) blir det varmere.
• I stratosfæren (øverst, der ozonlaget ligger) blir det kaldere.
Denne avkjølingen forsterker kjemiske prosesser som bruker gjenværende skadelige stoffer, som FCKW-rester eller nitrogenoksider, til å bryte ned ozon. Følgen er at ozonlagets bedring bremses – samtidig som klimaet fortsetter å bli varmere på grunn av økende CO₂-nivåer.
CO₂ er altså ikke «ozonmorderen» som FCKW var – men det gjør livet vanskeligere for ozonlaget og forverrer samtidig klimakrisen. Og det lumske er at CO₂ er usynlig, finnes overalt og inngår i nesten alt – fra energi og mobilitet til klær.
Den som sitter i glasshus, bør plante trær
CO₂ oppstår overalt der fossile energikilder som kull, olje eller gass brennes – i kraftverk, biler, oppvarming og industrien. Motebransjen alene står for rundt 10 % av verdens CO₂-utslipp. Dermed slipper den ut mer enn internasjonal luftfart og all skipsfart til sammen. Et sjokkerende tall for en bransje som ofte bare satser på raske trender og korte levetider.
Denne såkalte klimagassen samler seg i atmosfæren, legger seg som et usynlig teppe rundt jorden og sørger for at varmen ikke lenger slipper ut. Det er nettopp dette vi kaller drivhuseffekten.
Heldigvis finnes det naturlige motspillere: trær, skoger, sjøgressenger og også myrer. De fungerer som klimakraftverk fordi de tar opp CO₂ fra luften og lagrer karbonet i treverket, røttene eller jorden. Til gjengjeld frigjør de oksygen – det livsviktige stoffet vi puster inn. Ett eneste stort tre kan binde opptil 10 kg CO₂ i året og samtidig produsere oksygen for flere mennesker.
Dermed blir det tydelig: Skogplanting, sunne hav og intakte økosystemer er mer enn vakker natur – de er sentrale allierte i kampen mot klimakrisen.
Det vi gjør – og det som gjenstår
Derfor har vi i wijld siden oppstarten for 10 år siden satset på materialer som sammenlignet med konvensjonell bomull eller polyester sparer enorme mengder CO₂. Årsaken ligger i fiberens opprinnelse: Trefiberen vår fremstilles av raskt fornybart trevirke. Mens bomull dyrkes og bearbeides i vann- og energikrevende prosesser, binder treet allerede CO₂ mens det vokser.
I tillegg bruker vi løsemiddelet NMMO i fiberproduksjonen, og nesten 100 % av det kan brukes på nytt. Dermed oppstår et nesten lukket kretsløp som minimerer utslipp og unngår avfall.
Konkret sparer vi rundt 75 % CO₂ i fiberproduksjonen sammenlignet med bomull.
Slik viser vi at mote ikke bare kan være vakker, men også ta ansvar.
Akkurat som Montrealprotokollen en gang fikk kontroll på ozonhullet, må vi i dag handle modig når det gjelder CO₂ – som samfunn, som bedrifter og som forbrukere.
En grunn til håp
Ozonlagets dag minner oss om dette: Selv globale miljøproblemer kan løses når vi står sammen. Det FCKW var den gangen, er CO₂ i dag.
Og hvis vi viser den samme besluttsomheten, kan vi også overvinne denne utfordringen.
Frem til da fortsetter vi å bidra til å gjøre motens fotavtrykk mindre – skjorte for skjorte, fiber for fiber.
