Har du noen gang spart 1000 liter vann med en T-skjorte? Eller visste du at man kan lage hele fire WoodShirts av bare ett kilo tre?

Siden 2015 har vi laget bærekraftige klær av tre, som ikke bare produseres på en miljøvennlig måte, men også i samarbeid med utvalgte partnere som deler våre verdier når det gjelder kvalitet, bærekraft og rettferdige arbeidsforhold.

Selv om bærekraftige klær av tre kanskje høres uvanlig ut ved første øyekast, er de et svært miljøvennlig alternativ til tradisjonelle materialer som bomull og polyester.

Tre er en naturlig, biologisk nedbrytbar råvare som, i motsetning til bomull, også vokser naturlig i klimasonen vår. Treet vi bruker til klærne våre, kommer utelukkende fra bærekraftig skogbruk, blant annet i Østerrike, Tyskland og Tsjekkia.  

Bærekraftig skogbruk beskriver en form for skogforvaltning der økologiske, sosiale og økonomiske hensyn balanseres. Her står tanken om skogens naturlige evne til å fornye seg sentralt, noe som kort sagt betyr at skogen bevares og beskyttes for framtidige generasjoner.

Skoger er imidlertid mer enn en samling trær. De er verdifulle økosystemer og leveområder for en rekke dyre-, sopp- og plantearter. I tillegg bidrar de til å beskytte vann og jord, fordi røttene øker jordas evne til å lagre vann og beskytter den mot erosjon.

Skoger har også svært stor betydning for klimaet vårt. De fjerner CO² fra lufta og lagrer det i trærne og jorda. Det anslås at 49 % av verdens CO² er lagret i trær. Når trevirke bearbeides til treprodukter, forblir CO²-et lagret, siden det først frigjøres når trevirket brytes biologisk ned. Dermed bidrar treprodukter, som for eksempel WoodShirts-ene våre, til å redusere klimagassutslipp og kan erstatte mer klimaskadelige materialer.

I motsetning til vanlig bomull er det allerede ved planting av trær en vesentlig forskjell når det gjelder miljøvennlighet. I skogbruket er det ikke nødvendig å bruke ekstra gjødsel for å oppnå avlinger til produksjon av trefiber, mens det brukes ulike gjødseltyper og plantevernmidler til dyrking av bomull. Midlene som brukes, blant annet aldikarb, har store miljøkonsekvenser og bidrar til forurensning av både ferskvann og landområder. Det nevnte plantevernmiddelet står nemlig for mer enn 80 % av forurensningen av ferskvannet i dyrkingsområdet.

Det høye vannforbruket til kunstig vanning av bomullsplantasjer i områder med lite nedbør fører dessuten til betydelige og varige miljøskader. Et trist eksempel er uttørkingen av Aralsjøen, som en gang var verdens største innsjø uten utløp til havet. 
Skoger trenger derimot ikke kunstig vanning, og de kan dessuten lagre vann lenger og i større mengder enn et tilsvarende åpent område.

En annen fordel med tre som råstoff til klær er arealbehovet. For samme mengde fibre er arealet som trengs til bomull, i gjennomsnitt 300 til 500 % større enn for fibre fra tre. Dessuten trenger man ikke å rydde nye områder for å drive skogbruk, slik man må for monokulturer som bomull.

Metoden for å lage viskosefibre kan sannsynligvis kalles forløperen til stoffet vårt, og den ble utviklet allerede på 1890-tallet. Viskoseproduksjonen har imidlertid noen ulemper. Som løsemiddel brukes karbondisulfid, som ikke bare er skadelig for miljøet og helsen, men også krever svært mye ressurser.

Metoden som brukes til å lage fibrene i de trebaserte klærne våre, utmerker seg derimot først og fremst ved at den er mer miljøvennlig enn andre regenererte cellulosefibre.

I det første trinnet utvinnes cellulose fra trevirket. Slik oppstår tremassen, som deretter løses opp i organisk, miljøvennlig N-metylmorfolin-N-oksid (NMMO) ved å fjerne vann, uten kjemisk modifisering. Det er viktig å nevne at man gjennom hele prosessen unngår giftige reagenser, som for eksempel karbondisulfidet (CS2) som allerede er nevnt ovenfor. Deretter filtreres tremassen og presses til slutt gjennom spinnedysene. De dannede fibrene felles så ut i et bad med vandig NMMO-løsning og samles deretter til en fiberkabel.

Løsemiddelet kan resirkuleres om og om igjen, siden det er svært enkelt å fjerne det fra fiberen på grunn av den gode blandbarheten med vann. Resirkuleringsgraden er imponerende 99,5-99,8 %. Dette gjør fiberutvinningen miljøvennlig og sparer verdifulle ressurser.

Hvor mange ressurser som kan spares, ser vi allerede når vi sammenligner vannforbruket til trefiberen vi bruker, med vannforbruket til bomull.

For å produsere 1 kg trefiber trengs det 0,02 m³ prosessvann og 0,243 m³ kjølevann. Før en fiber er framstilt av bomullsplanten, er det imidlertid brukt bare 0,005 m³ prosessvann og 0,037 m³ kjølevann, men hele 5,69 m³ vann til vanning. I tillegg kommer 70 % av vannet som brukes i produksjonen av bomullsfiber, fra grunnvann, og 30 % fra overflatevann. Samlet sett er vannforbruket ved produksjon av bomullsfiber dermed 10 til 20 ganger høyere enn ved produksjon av trefibrene i klærne våre – uten kjølevann er det allerede 100 til 500 % høyere. Til slutt kommer det i tillegg at størstedelen av vannet som brukes i produksjonen av trefiber, bare brukes til kjøling og føres uforurenset tilbake til overflatevann.

Energiregnskapet for produksjonsprosessen for trefiber er også imponerende. Faktisk slippes det ut bare 0,1 kg CO² per kilo fiber som produseres, fram til fiberen er ferdig fremstilt, mens det i bomullsproduksjonen slippes ut 2 kg CO² per kilo fiber. Bruk av trefiber i stedet for bomull kan dermed redusere CO²-utslippene med 20 ganger. Det er også viktig å nevne at energien til produksjon av trefiber nesten utelukkende kommer fra utnyttelse av avfallsprodukter (som for eksempel bark og lut). Mer presist er 86,3 % av brenselet som brukes, ikke-fossilt og CO²-nøytralt.

Fibre utvunnet fra tre har, akkurat som treet de stammer fra, svært høy biologisk nedbrytbarhet. I motsetning til syntetiske materialer som polyester, som brukes mest i motebransjen og trenger århundrer på å brytes ned eller råtne, trenger cellulosebaserte fibre som lyocell bare noen få år på å brytes ned biologisk, uten å etterlate skadelige rester.

Med prosjektet vårt ønsker vi å gjøre mer enn bare å produsere miljøvennlige klær. Vi ønsker å vise fram alternativer, skape forståelse for de komplekse arbeidsprosessene, gi innblikk bak kulissene og dermed øke verdsettelsen. Siden vi bruker en råvare fra naturen, ønsker vi gjerne å gi mer tilbake og kjempe for naturen.

Derfor har vi siden wijld ble grunnlagt, plantet et tre i Mexico for hver bestilling og støttet et lokalt skogplantingsprosjekt der. I 2021 kjøpte vi vårt eget skogstykke nær Marsberg i Sauerland og startet vårt eget skogplantingsprosjekt. Vi ønsker å plante skog på nytt i dette skogstykket, som er ødelagt av klimaendringene, sammen med deg, slik at det kan vokse fram en artsrik skog. 

Med wijld ønsker vi på den ene siden å satse på bruk av bærekraftige råvarer, men også å rette oppmerksomheten mot arbeidsforholdene som klær blir til under. Dessverre blir størstedelen av klærne i verden produsert under umenneskelige forhold. Dette handler ikke bare om å sy klær, men om hele prosessen, fra råvaren, for eksempel bomullsplanten. 

Vi vil gjerne bidra til å øke bevisstheten om hvor mange mennesker som samarbeider for at et plagg skal bli til. Når man kjenner til denne bakgrunnen og de lange produksjonskjedene, ser man klær med andre øyne. Vi håper at det lille prosjektet vårt kan bidra til større åpenhet og dermed forståelse, slik at man handler mer bevisst og bruker klærne lenger.

Akkurat det betyr bærekraft for oss.