Har du noen gang spart 1000 liter vann med én T-skjorte? Eller visste du at man kan lage hele fire WoodShirts av bare ett kilo trevirke?

Siden 2015 har vi laget bærekraftige klær av trevirke, som ikke bare produseres på en miljøvennlig måte, men også blir til i samarbeid med utvalgte partnere som deler våre verdier når det gjelder kvalitet, bærekraft og rettferdige arbeidsforhold.

Selv om bærekraftige klær av tre kanskje høres uvanlig ut ved første øyekast, er de et svært miljøvennlig alternativ til tradisjonelle materialer som bomull og polyester.

Tre er en naturlig, biologisk nedbrytbar råvare som, i motsetning til bomull, også er hjemmehørende i vårt klima. Treet til klærne våre kommer utelukkende fra bærekraftig skogbruk og blant annet fra Østerrike, Tyskland og Tsjekkia.  

Bærekraftig skogforvaltning beskriver en form for forvaltning av skogen der økologiske, sosiale og økonomiske aspekter bringes i balanse. Her står tanken om skogens naturlige evne til regenerering sentralt, noe som kort sagt betyr at skogen bevares og beskyttes for fremtidige generasjoner. 

Skoger er imidlertid mer enn en samling av mange trær. De er et verdifullt økosystem og fungerer som leveområde for en rekke dyre-, sopp- og plantearter. I tillegg bidrar de til å beskytte vann og jord, ettersom røttene øker jordens evne til å lagre vann og beskytter den mot erosjon.

Skoger har også svært stor betydning for klimaet vårt. De trekker CO² ut av luften og lagrer det i trærne og jorden. Det antas at 49 % av verdens CO² lagres i trær. Når trevirke bearbeides til treprodukter, forblir det inneholdte CO²-et lagret, ettersom det først frigjøres når trevirket brytes ned biologisk. Dermed bidrar treprodukter, som for eksempel våre WoodShirts, til å redusere klimagassutslipp og kan erstatte mer klimaskadelige materialer.

Sammenlignet med vanlig bomull er det allerede ved planting av trær en vesentlig forskjell når det gjelder miljøvennlighet. Mens det i skogbruket ikke er nødvendig å bruke ekstra gjødsel for å oppnå avlinger til produksjon av trefiber, brukes ulike gjødseltyper og plantevernmidler ved dyrking av bomull. Midlene som brukes, blant annet aldikarb, har store konsekvenser for miljøet og bidrar til forurensning av ferskvann og landjorda. Det nevnte plantevernmiddelet forårsaker nemlig mer enn 80 % av ferskvannsforurensningen som oppstår på dyrkingsjorda.

I tillegg fører det høye vannforbruket som følge av kunstig vanning av bomullsplantasjer i områder med lite nedbør, til betydelige og varige økologiske skader. Et trist negativt eksempel er uttørkingen av Aralsjøen, som en gang var verdens største innlandsfarvann. 
Skoger trenger derimot ikke kunstig vanning og kan dessuten lagre vann lenger og i større mengder enn et tilsvarende åpent landområde.

En annen fordel med råstoffet tre til klær ligger i dyrkingsarealet. For den samme mengden fibre er arealet som kreves for bomull, i gjennomsnitt 300–500 % større enn for fibre utvunnet fra tre. I tillegg trenger man ikke først å skape nye arealer for å forvalte skoger, slik tilfellet er med monokulturer som for eksempel bomull. 

Prosessen for fremstilling av viskosefibre kan sannsynligvis kalles stamfaren til stoffet vårt og ble utviklet allerede på 1890-tallet. Prosessen for fremstilling av viskose har imidlertid flere ulemper. Karbondisulfid brukes som løsemiddel, og dette er ikke bare skadelig for miljøet og helsen, men også svært ressurskrevende.

Prosessen som brukes til å fremstille fibrene til våre trebaserte klær, utmerker seg derimot først og fremst ved sin miljøvennlighet sammenlignet med andre cellulosebaserte regenererte fibre. 

I første trinn utvinnes cellulose fra treverket. Slik oppstår tremassen, som deretter løses opp i organisk og miljøvennlig N-methylmorpholine-N-oxide (NMMO) ved å fjerne vann, uten kjemisk modifisering. Det er viktig å nevne at man gjennom hele prosessen unngår giftige reagenser, som for eksempel det allerede nevnte karbondisulfidet (CS2). Deretter filtreres tremassen og presses til slutt gjennom spinnedysser. De dannede fibrene felles så ut i et bad med vannholdig NMMO-løsning og samles deretter til en fiberkabel.

Løsemiddelet kan resirkuleres om og om igjen, fordi det på grunn av sin gode evne til å blande seg med vann er svært lett å fjerne fra fiberen. Gjenvinningsgraden ligger på imponerende 99,5–99,8 %. Dette gjør fiberutvinningen miljøvennlig, samtidig som verdifulle ressurser spares.

Hvor mye ressurser som kan spares, ser man allerede når man sammenligner vannforbruket til trefiberen vi bruker, med vannforbruket til bomull.

For å produsere 1 kg trefiber kreves det 0,02 m³ prosessvann og 0,243 m³ kjølevann. Før det imidlertid er blitt fremstilt en fiber fra bomullsplanten, er det riktignok bare brukt 0,005 m³ prosessvann og 0,037 m³ kjølevann, men hele 5,69 m³ vann til vanning. I tillegg kommer 70 % av vannet til produksjonen av bomullsfiber fra grunnvann og 30 % fra overflatevann. Totalt sett er vannforbruket ved produksjon av bomullsfiber dermed 10 til 20 ganger høyere – uten kjølevann allerede 100 til 500 % høyere – enn ved produksjonen av trefibrene i klærne våre. Avslutningsvis kommer det også i tillegg at den største delen av vannforbruket i produksjonen av trefibrene kun brukes til kjøling og føres tilbake til overflatevannet uten å være forurenset.

Energiregnskapet for produksjonsprosessen til trefiberen er også imponerende. Faktisk frigjøres det bare 0,1 kg CO² per kilogram produsert fiber frem til den ferdige fiberen foreligger, mens det oppstår 2 kg CO² per kilogram fiber i bomullsproduksjonen. Ved å bruke trefiber i stedet for bomull kan CO²-utslippene dermed reduseres 20 ganger. Det er også viktig å nevne at energien til produksjonen av trefiber nesten utelukkende utvinnes fra utnyttelse av avfallsprodukter (som for eksempel bark og lut). Mer presist er 86,3 % av brenslene som brukes, ikke-fossile og CO²-nøytrale.

Fibre utvunnet fra tre har, akkurat som treet de kommer fra, svært høy biologisk nedbrytbarhet. I motsetning til syntetiske materialer som polyester, som er de mest brukte materialene i motebransjen og trenger århundrer på å brytes ned eller råtne, trenger cellulosebaserte fibre som lyocell bare noen få år på å bli biologisk nedbrutt og etterlater ingen skadelige rester.

Med prosjektet vårt ønsker vi å gjøre mer enn bare å produsere miljøvennlige klær. Vi ønsker å vise frem alternativer, skape forståelse for de komplekse arbeidsprosessene, gi innblikk bak kulissene og dermed øke verdsettelsen. Ettersom vi bruker en råvare fra naturen, ønsker vi å gi mer tilbake og engasjere oss for naturen.

Derfor har vi siden wijld ble grunnlagt plantet et tre i Mexico for hver bestilling og støttet et lokalt skogplantingsprosjekt der. I 2021 kjøpte vi vårt eget skogområde ved Marsberg i Sauerland og startet vårt eget skogplantingsprosjekt. Dette skogområdet, som er ødelagt av klimaendringene, ønsker vi å plante til på nytt sammen med deg, slik at det kan oppstå en artsrik skog. 

Med wijld ønsker vi på den ene siden å bidra til bruk av bærekraftige råvarer, men samtidig også rette oppmerksomheten mot arbeidsforholdene som klær blir produsert under. Dessverre blir størstedelen av klærne i verden produsert under umenneskelige forhold. Dette handler ikke bare om søm av klær, men snarere om hele prosessen – fra råmaterialet, for eksempel bomullsplanten, og videre.

Vi ønsker å gjøre folk bevisste på hvor mange mennesker som samarbeider for at et plagg til slutt skal kunne bli til. Denne bakgrunnen, samt kunnskapen om de lange produksjonskjedene, gjør at man ser på klær med andre øyne. Vi håper at vi med vårt lille prosjekt kan bidra til større åpenhet og dermed en forståelse som fører til at man handler mer bevisst og bruker klærne lenger.

Det er nettopp dette bærekraft betyr for oss.