Har du noen gang spart 1000 liter vann med en T-skjorte? Eller visste du at man kan lage hele fire WoodShirts av bare ett kilo tre?

Siden 2015 har vi produsert bærekraftige klær av tre, som ikke bare fremstilles på en miljøvennlig måte, men også blir til i samarbeid med utvalgte partnere som deler våre verdier når det gjelder kvalitet, bærekraft og rettferdige arbeidsforhold.

Selv om bærekraftige klær av tre kanskje høres uvanlige ut ved første øyekast, er de et svært miljøvennlig alternativ til konvensjonelle materialer som bomull og polyester.

Tre er en naturlig, biologisk nedbrytbar råvare som, i motsetning til bomull, også finnes naturlig i vår klimatiske sone. Treet til klærne våre kommer utelukkende fra bærekraftig skogbruk og blant annet fra Østerrike, Tyskland og Tsjekkia.  

Bærekraftig skogbruk beskriver en form for skogforvaltning der økologiske, sosiale og økonomiske aspekter bringes i harmoni. Her står tanken om skogens naturlige regenereringsevne i sentrum, noe som kort sagt betyr at skogen bevares og beskyttes for fremtidige generasjoner.

Skoger er imidlertid mer enn en samling av mange trær. De er verdifulle økosystemer og fungerer som leveområder for en lang rekke dyre-, sopp- og plantearter. I tillegg bidrar de til å beskytte vann og jord, ettersom røttene øker jordas evne til å lagre vann og beskytter den mot erosjon.

Skoger har også svært stor betydning for klimaet vårt. De trekker CO² ut av luften og lagrer det i trærne og jorda. Det antas at 49 % av verdens CO² er lagret i trær. Når trevirke bearbeides til treprodukter, forblir det inneholdte CO²-et lagret, ettersom det først frigjøres når trevirket brytes biologisk ned. Dermed bidrar treprodukter, som for eksempel våre WoodShirts, til å redusere klimagassutslipp og kan erstatte mer klimaskadelige materialer.

Sammenlignet med vanlig bomull er det allerede ved planting av trær en vesentlig forskjell når det gjelder miljøvennlighet. Mens det i skogbruket ikke er nødvendig å bruke ekstra gjødsel for å oppnå avlinger til produksjon av trefiber, brukes ulike gjødseltyper og plantevernmidler ved dyrking av bomull. Midlene som brukes, blant annet aldikarb, har store konsekvenser for miljøet og bidrar til forurensning av ferskvann og landjorden. Det nevnte plantevernmiddelet forårsaker nemlig mer enn 80 % av ferskvannsforurensningen som oppstår på dyrkingsarealet.

I tillegg fører det høye vannforbruket ved kunstig vanning av bomullsplantasjer i områder med lite nedbør til betydelige og varige økologiske skader. Et trist negativt eksempel er uttørkingen av Aralsjøen, som en gang var verdens største innsjø. 
Skoger trenger derimot ikke å vannes kunstig, og kan dessuten lagre vann lenger og i større mengder enn et sammenlignbart ubebygd område.

En annen fordel med tre som råstoff for klær er arealbehovet. For samme mengde fibre er arealet som kreves til bomull, i gjennomsnitt 300–500 % større enn for fibre utvunnet av tre. Dessuten trenger man ikke først å skape nytt areal for å forvalte skoger, slik tilfellet er med monokulturer som for eksempel bomull.

Metoden for å fremstille viskosefibre kan sannsynligvis beskrives som stamfaren til stoffet vårt, og ble utviklet allerede på 1890-tallet. Viskoseproduksjonsprosessen har imidlertid noen ulemper. Som løsemiddel brukes karbondisulfid, som ikke bare er skadelig for miljøet og helsen, men også krever svært mye ressurser.

Metoden som brukes til å fremstille fibrene til våre trebaserte klær, utmerker seg derimot først og fremst ved at den er miljøvennlig sammenlignet med andre cellulosebaserte regenererte fibre. 

I første trinn utvinnes cellulose fra treverket. Slik oppstår tremassen, som deretter løses opp i organisk, miljøvennlig N-methylmorpholine-N-oxide (NMMO) ved å fjerne vann, uten kjemisk modifisering. Det er viktig å nevne at man gjennom hele prosessen unngår giftige reagenser, som for eksempel det allerede nevnte karbondisulfidet (CS2). Deretter filtreres tremassen og presses til slutt gjennom spinnedyser. De dannede fibrene felles så ut i et bad med en vannholdig NMMO-løsning og samles deretter til en fiberkabel.

Løsemiddelet kan resirkuleres igjen og igjen, fordi det er svært lett å fjerne fra fiberen på grunn av den gode blandbarheten med vann. Gjenvinningsgraden ligger på imponerende 99,5–99,8 %. Det gjør fiberutvinningen miljøvennlig, samtidig som verdifulle ressurser spares.

Hvor mye ressurser som kan spares, blir allerede tydelig når man sammenligner vannforbruket til trefiberen vi bruker, med vannforbruket til bomull.

For å produsere 1 kg trefiber trengs det 0,02 m³ prosessvann og 0,243 m³ kjølevann. Før det imidlertid er fremstilt en fiber fra bomullsplanten, er det riktignok bare brukt 0,005 m³ prosessvann og 0,037 m³ kjølevann, men hele 5,69 m³ vann til vanning. I tillegg kommer 70 % av vannet til produksjonen av bomullsfiber fra grunnvann og 30 % fra overflatevann. Totalt sett er vannforbruket ved produksjon av bomullsfiber dermed 10 til 20 ganger høyere – uten kjølevann allerede 100 til 500 % høyere – enn ved produksjonen av trefibrene i klærne våre. Til slutt kommer det at den største delen av vannforbruket i produksjonen av trefiber bare brukes til kjøling og føres uforurenset tilbake til overflatevann.

Også energiregnskapet for produksjonsprosessen av fiber fra trevirke er imponerende. Faktisk slippes det bare ut 0,1 kg CO² per kilogram ferdig produsert fiber, mens det ved bomullsproduksjon oppstår 2 kg CO² per kilogram fiber. Ved å bruke trefiber i stedet for bomull kan CO²-utslippene dermed reduseres 20 ganger. Det er også viktig å nevne at energien til produksjonen av trefiber nesten utelukkende utvinnes fra bruk av avfallsprodukter (som for eksempel bark og lut). Mer presist er 86,3 % av brenslene som brukes, ikke-fossile og CO²-nøytrale.

Fibre utvunnet fra tre har, akkurat som treet de stammer fra, svært høy biologisk nedbrytbarhet. I motsetning til syntetiske materialer som polyester, som brukes mest i klesbransjen og trenger århundrer på å brytes ned eller råtne, trenger cellulosebaserte fibre som lyocell bare noen få år på å brytes ned biologisk, og etterlater ingen skadelige rester.

Med prosjektet vårt ønsker vi å gjøre mer enn bare å produsere miljøvennlige klær. Vi ønsker å vise frem alternativer, skape forståelse for de komplekse arbeidsprosessene, gi innblikk bak kulissene og på den måten øke verdsettelsen. Siden vi bruker en råvare fra naturen, ønsker vi å gi mer tilbake og engasjere oss for naturen.

Derfor har vi siden wijld ble grunnlagt plantet et tre i Mexico for hver bestilling og støttet et lokalt skogplantingsprosjekt der. I 2021 kjøpte vi vårt eget skogområde ved Marsberg i Sauerland og startet vårt eget skogplantingsprosjekt. Dette skogområdet, som er ødelagt av klimaendringene, ønsker vi å plante til igjen sammen med deg, slik at det kan oppstå en artsrik skog. 

Med wijld ønsker vi på den ene siden å fremme bruken av bærekraftige råvarer, men også å rette oppmerksomheten mot arbeidsforholdene som klær blir produsert under. Dessverre blir størstedelen av verdens klær produsert under umenneskelige forhold. Dette omfatter ikke bare syingen av klær, men hele prosessen – fra råvaren, for eksempel bomullsplanten, og videre.

Vi ønsker å skape bevissthet rundt hvor mange mennesker som samarbeider for at et klesplagg skal kunne bli til. Denne bakgrunnen, sammen med kunnskapen om de lange produksjonskjedene, gjør at man ser på klær med andre øyne. Vi håper at vi med vårt lille prosjekt kan bidra til å skape mer åpenhet og dermed en forståelse som fører til at man handler mer bevisst og bruker klærne lenger.

Det er nettopp dette bærekraft betyr for oss.