Hurtigmote viser til rask produksjon og spredning av billig mote som ofte kommer på markedet i korte sykluser. Bedrifter som produserer hurtigmote, bruker ofte svært rimelige materialer og produksjonsanlegg i utviklingsland, der lønnskostnadene er lave.

Et eksempel på konsekvensene av hurtigmote er sweatshops. Sweatshops er ikke små systuer for klær, men fabrikker der arbeiderne jobber under dårlige forhold og for lave lønninger. Disse fabrikkene ligger ofte i utviklingsland og produserer mote for bedrifter i utviklede land. Mange bedrifter som produserer hurtigmote, bruker sweatshops for å redusere kostnadene og raskt lansere nye produkter på markedet.

I sweatshops skjer det ofte brudd på arbeidstakeres rettigheter. Ansatte arbeider ofte lange dager og har ikke tilgang til tilstrekkelig helsehjelp eller trygge arbeidsplasser.

Begynnelsen: På 1950- og 1960-tallet begynte bedrifter å tilby raskt produserte og rimelige klær. Denne utviklingen skyldtes hovedsakelig den økende etterspørselen etter billig mote og ble drevet frem av økende velstand og massemedienes utbredelse.

Vekstfasen: På 1970- og 1980-tallet opplevde fast fashion-industrien sterk vekst. Dette skyldtes hovedsakelig tilgangen til billigere produksjonsmetoder og globale forsyningskjeder. Bedrifter begynte å produsere klær raskere og i større mengder for å tilfredsstille etterspørselen.

Digitaliseringsfasen: Da internett og sosiale medier ble utbredt på 2000-tallet, begynte bedrifter å selge produktene sine på nettet og utnytte raskere trender for å markedsføre produktene sine. Dette førte til en enda større utbredelse av fast fashion og en enda høyere produksjonstakt.

Fast fashion har de siste tiårene endret måten vi konsumerer og betrakter mote på, i ekstrem grad. Takket være tilgjengeligheten av billig og raskt produsert mote har stadig flere fått tilgang til plagg som tidligere ble ansett som luksusvarer. Men denne tilsynelatende luksusen har en pris.
Fast fashion har ført til at folk verdsetter klærne sine langt mindre og kaster dem raskere. Påvirkningen på naturen er enorm, ettersom det brukes mye kjemikalier i produksjonen av råmaterialer, og tekstilproduksjon krever mye vann og energi.

Oppsummert kan fast fashion betraktes som en tilsynelatende luksus som skjer på bekostning av naturen og de mange menneskene som arbeider i de lange produksjonskjedene. 

Vi arbeider for at klær igjen skal bli verdsatt, og ønsker å skape en forståelse for hvordan bærekraftig mote blir til, og hvor mye håndarbeid som ligger bak hvert enkelt plagg. Verdsettelse er, ved siden av bruk av bærekraftige materialer og rettferdig produksjon, et viktig skritt på veien mot grønne klær. For vi har tross alt ikke oppnådd noe dersom vi konsumerer og kaster bærekraftige klær like raskt som fast fashion.