Fast fashion viser til rask produksjon og distribusjon av billige klær som ofte kommer på markedet i korte sykluser. Selskaper som produserer fast fashion, bruker ofte svært rimelige materialer og produksjonssteder i utviklingsland, der lønnskostnadene er lave.

Et eksempel på konsekvensene av fast fashion er sweatshops. Sweatshops er ikke små systuer, men fabrikker der arbeiderne jobber under dårlige forhold og for lave lønninger. Disse fabrikkene ligger ofte i utviklingsland og produserer klær for selskaper i utviklede land. Mange selskaper som produserer fast fashion, bruker sweatshops for å redusere kostnadene og raskt lansere nye produkter på markedet.

I sweatshops skjer det ofte brudd på arbeidstakernes rettigheter. Ansatte jobber ofte lange dager og har ikke tilgang til tilstrekkelig helsehjelp eller trygge arbeidsplasser.

Begynnelsen: På 1950- og 1960-tallet begynte bedrifter å tilby raskt produserte og rimelige klær. Denne utviklingen skyldtes hovedsakelig den økende etterspørselen etter billig mote, og ble drevet frem av økt velstand og massemedienes utbredelse.

Vekstfasen: På 1970- og 1980-tallet opplevde fast fashion-industrien sterk vekst. Dette skyldtes hovedsakelig tilgangen til rimeligere produksjonsmetoder og globale forsyningskjeder. Bedrifter begynte å produsere klær raskere og i større mengder for å tilfredsstille etterspørselen.

Digitaliseringsfasen: Da internett og sosiale medier ble utbredt på 2000-tallet, begynte bedrifter å selge produktene sine på nettet og utnytte raskere trender for å markedsføre produktene sine. Dette førte til en enda større utbredelse av fast fashion og en enda raskere produksjonstakt.

Hurtigmote har endret måten vi konsumerer og betrakter mote på, i stor grad de siste tiårene. Takket være tilgangen på billig og raskt produsert mote har stadig flere fått tilgang til plagg som tidligere ble ansett som luksusvarer. Men denne angivelige luksusen har en pris.
Hurtigmote har ført til at folk verdsetter klærne sine langt mindre og kaster dem raskere. Konsekvensene for naturen er enorme, ettersom det brukes mye kjemikalier i produksjonen av råmaterialer, og tekstilproduksjon krever mye vann og energi.

Oppsummert kan hurtigmote betraktes som en angivelig luksus som skjer på bekostning av naturen og de mange menneskene som arbeider i de lange produksjonskjedene.

Vi jobber for at klær igjen skal bli verdsatt, og ønsker å skape en forståelse for hvordan bærekraftig mote blir til, og hvor mye håndarbeid som ligger bak hvert eneste plagg. Verdsettelse er, ved siden av bearbeiding av bærekraftige materialer og rettferdig produksjon, et vesentlig skritt på veien mot grønne klær. For vi har tross alt ikke oppnådd noe hvis vi konsumerer og kaster bærekraftige klær like raskt som hurtigmote.